– Fornybarindustriens evne til å tjene penger er påfallende fraværende.
Denne smått provoserende uttalelsen, som falt på en fornybar energi konferanse i Paris i forrige uke, resulterte i oppgitte stønn og himlende øyne blant publikum.
Der satt ledende investorer og sjefer for suksessfulle grønne selskap, i følge Recharge. At avsenderen var toppsjefen for et av verdens største oljeselskap, Shell, bidro nok til reaksjonen.
– Det er vanskelig å identifisere tilstrekkelig med grønne investeringsmuligheter som gir mening, fortsatte Ben van Beurden.
– Av de 30 milliarder dollarene vi investerer årlig klarer jeg per i dag ikke å finne en signifikant prosentandel å investere i lønnsomme fornybar energiprosjekter, av den enkle grunn at de ikke finnes, sa han.
Traff ømt punkt
At fornybar energi ikke er lønnsomt er selvsagt en grov forenkling. Men van Beurden dulter borti et ømt punkt: i det store bildet er stabil inntjening en utfordring.
Å investere i fornybar energi aksjer—hvis kurser gir en indikasjon om forventet profitt—har ikke akkurat vært en fest.
For eksempel: hvis du for ti år siden hadde satset 1.000 dollar på S&P Global Clean Energy Index—som gir en eksponering mot 30 selskaper innen grønn energi globalt—ville du i dag stått igjen med «a grand total» på ca 260 dollar. Det gir en årlig avkastning på negative 12 % over ti år. At fornybar energi ikke er lønnsomt er selvsagt en grov forenkling
Ivar Slenesol, Director of Industry and Clean Technologies Takke seg til å sette pengene i banken i stedet for å bidra til å redde verden, altså.
I samme ti års periode har prisen på solpaneler falt med mer enn 90 prosent. Strømprisen fra landbaserte vindparker har blitt redusert med mer enn 50 prosent.
Sol- og vindenergi utkonkurrerer nå kull- og gasskraftverk på pris mange steder i verden, og den globale kraftsektoren er snudd på hodet i løpet av et tiår.
Første forklaring: overkapasitet
Jeg tror det er to hovedforklaringer på at den grønne suksessen ikke har gitt full uttelling i svarte regnskapstall (og høyere aksjekurser).
Den første er overkapasitet. Det gjelder spesielt solindustrien. Man skulle egentlig ikke tro det er mulig, men det er det altså: Etterspørselsveksten innen solenergi har år etter år vært på 40 %.
Selv de mest optimistiske prognosene kom til kort. Men samtidig har det blitt bygd produksjonskapasitet—fabrikker—i enda større fart. År etter år.
Konkurransen er ubønnhørlig, og «alle» blør. Det har vært flere spektakulære konkurser. På fornybarkonferansen i Paris pekte Shell-sjefen på at de ti største solenergiselskapene aldri hadde betalt et øre i utbytte til eierne sine.
De tre norske solenergileverandørene henger i stroppene. Elkem Solar, Norsun og Norwegian Crystals har lagt bak seg flere røde år, men resultatene er på rett vei, i alle fall inntil nylig.
Analyseselskapet Bloomberg New Energy Finance spår at det vil bli installert om lag 70 GW solenergi i år. Den globale produksjonskapasiteten på delene av verdikjeden der Elkem Solar, Norsun og Norwegian Crystals befinner seg– silisiumsblokker (ingots) og wafere–anslås til over 90 GW. For ferdige solpaneler er kapasiteten på hele 160 GW.
Andre forklaring: industriens alder
Den andre forklaringen henger sammen med den første: fornybarindustrien er fortsatt ung. Selskaper forsøker ulike strategier for vekst. Ikke alle lykkes.
Trolig har fornybarindustrien en del til felles med telekom på nittitallet og dot.com tidlig på 2000-tallet. Mange ledende selskap og personlige formuer gikk med i dragsuget da boblene sprakk.
Men kunnskapen og infrastrukturen som sto igjen la grunnlaget for nye forretningsmodeller og suksessfulle bedrifter. Spotify og Netflix, for eksempel, hadde nok ikke eksistert uten.
Og kanskje forteller også den tidlige historien til bilindustrien noe om framtiden til fornybar energi. Mellom 1896 og 1930 var det 1.800 bilprodusenter bare i USA. Veldig få overlevde, og få nye kom til etter trettitallet.
Legg til at sluttmarkedene har vært ustabile, drevet av politisk lunefullhet. Entusiasmen for å subsidiere store mengder grønn energi har sunket i takt med lavere økonomiske vekstrater, spesielt i Europa. Hvis Bloomberg New Energy Finance får rett vil globale investeringer i nye fornybarprosjekter de neste fem årene ikke klare å slå toppåret 2015. Investeringsveksten flater altså ut.
Tydelig trend
Trenden er allikevel tydelig. Sol- og vindenergi blir stadig mer konkurransedyktig. Det samme blir batteriteknologien. Nysalget av elektriske biler har vokst med 81 % årlig siden 2011.
Om det store bildet er litt mørkt for tiden er det mange eksempler på det motsatte, i alle teknologier og blant alle selskapsstørrelser. Ta den danske vindturbinprodusenten Vestas. I november 2012 var aksjekursen nede i 25 kroner. Selskapet lyktes med snuoperasjonen. Fire år senere er lønnsomheten god—og aksjekursen på over 500 kroner.
Også Shell-sjefen van Beurden uttrykte optimisme på fornybar energis vegne. Industrien vil bli lønnsom i «nær framtid,» sa han. Og oljeselskapet Shell skal være med. Framtiden er elektrisk, forhåpentligvis lønnsom og iallfall spennende.